Test av Fujifilm X-Pro2 – Et halvt år i felten

001
Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Dora (objektiv: XF90mmF2).
La meg være helt ærlig. Jeg er ikke en rangefinder fyr. Jeg har vokst opp med mellomformat og speilrefleks, både film og digital. Jeg har knapt brukt et Leica, og har bare så vidt holdt i et Fujifilm X-Pro1 uten engang å ta et bilde med det. Så derfor tenkte jeg det var en knallbra idé å dele mine tanker med deg om Fujifilm X-Pro2 kameraet! Enig…?! Vel, bli med inn og les mer om det. 

Hvis du forresten vil se enda flere bilder tatt med X-Pro2 og andre kameraer, pluss litt behind the scenes bilder fra ulike fotoshoot, så følg meg gjerne på Instagram.

Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Dora.
Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Dora (objektiv: XF90mmF2).
De fleste X-Pro2 anmeldelser jeg har lest, har vært skrevet av gode gatefotografer og fotojournalister, og jeg fotograferer ikke profesjonelt innenfor noen av disse sjangrene. Jeg er faktisk ganske sikker på at selv Fujifilm ikke ser på meg som en X-Pro2 bruker. Nå begynner sikkert noen av dere å frike ut og har lyst til å skrike «Herregud, han har ikke brukt X-Pro1. Han er ikke engang en gatefotograf eller fotojournalist, og nå skal han belære oss om X-Pro2! Buu! Brenn ham! Korsfest ham! » Men er det sånn at en ikke-rangefinder-fyr kan verdsette X-Pro2 … ?! Tja, fortsett å lese!

Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Dora (objektiv: XF90mmF2).
Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Dora (objektiv: XF90mmF2).

Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Dora (objektiv: XF90mmF2).
Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Dora (objektiv: XF90mmF2).
Fujifilm X-T1 kameraet endret faktisk flere ting med måten jeg jobber på, og jeg er svært glad i det kameraet! Etter 2.5 år med ganske heavy bruk av X-T1, og 6 måneder med nesten daglig bruk av X-Pro2, så er det vel på tide å fortelle hva jeg synes. Jeg kommer til å være brutalt ærlig, men bare husk at dette er mine personlige meninger. Noen vil kanskje være enig med meg, mens mange nok ikke vil være det. Enkelte synes kanskje jeg er litt hard mot X-Pro2, men hovedgrunnen til det er fordi det er Fujifilm selv som har skjemt meg bort med det fantastiske X-T1 huset.

Jeg har forsøkt å gå gjennom alle aspekter av kameraet som er viktig for meg, og så får du mine kommentarer, plusser og minuser for hvert av punktene. Så dette er en slags liste over alt det jeg synes er bra, ikke så bra, og de tingene jeg savner og skulle ønske var på et kamera som dette. Du finner også en del bilder tatt med X-Pro2 og ulike objektiver. Det er både kommersielle oppdragsbilder, og bilder fra personlige prosjekter. For meg er et kamera et verktøy for å gjøre visuelle ideer om til bilder. Derfor er ikke dette veldig teknisk og nerdete, men du kan finne mange andre steder på nettet som dekker hastigheter og spesifikasjoner og annet teknobabbel.

Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Kristina (objektiv: XF90mmF2).
Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Kristina (objektiv: XF90mmF2).
Det er mye jeg liker med X-Pro2, og så er det noen ting jeg ikke liker i det hele tatt. Begge deler er med utgangspunkt i hvordan jeg jobber som fotograf. Det at X-Pro2 er et rangefinder kamera, gjør det ganske annerledes i forhold til den mer speilrefleksaktige stilen på X-T1 og X-T2. Og X-T1 har gjort både meg og mange av mine kunder svært fornøyde de siste 2.5 årene, og det samme har X-Pro2 de siste 6 månedene. Så jeg skal forsøke å ta for meg alle de tingene ved kameraet som er viktig for meg, og dette innlegget handler om hvordan X-Pro2 er som et verktøy for å lage bilder.

Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Kristina (objektiv: XF90mmF2).
Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Kristina (objektiv: XF90mmF2).
Design og grep
Pluss: Jeg liker utseendet på X-Pro2, selv om jeg ikke er noen fan av rangefinder kameraer. Men X-Pro2 er et lekkert kamera, og mange kommer bort og kommenterer det.

Minus: X-Pro2 ligger helt greit i hånden min, bare ikke for lengre perioder av gangen, som f.eks på et langt fotoshoot, eller når jeg rusler rundt i byen med det. Det føles som hånden blir litt sliten etter en stund, og det er ikke fordi det er tungt. Det er bare mer boksete, og ikke så behagelig å holde som X-T1 er.

Ikke si det til Fujifilm, men ved et tilfelle så glapp faktisk kameraet ut av hånden min og rett i asfalten med et smell. Ouch…. Selv på en travel og bråkete bygate var smellet høyt nok til at folk snudde seg for å se. Men kameraet fikk faktisk ikke en skramme, og heller ikke objektivet. Så hvis Fujifilm spør, skal jeg bare si at det var en kontrollert felttest av utstyret for å se hvor solid og godt bygget det er. Og X-Pro2 er som en liten tanks. Gudskjelov! Men jeg har fotografert profesjonelt i mer enn 20 år, og har aldri opplevd at et kamera bare sklir ut av hånden min slik som det gjorde. Så grepet på X-Pro2 kommer nok ikke like godt overens med hånden min slik som X-T1 gjør.

Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Kristina (objektiv: XF90mmF2).
Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Kristina (objektiv: XF90mmF2).
AF joystick
Pluss: X-Pro2 (og den nye X-T2) har en joystick for å flytte autofokuspunktet rundt, og det er kult! Joysticken har dessuten en tydelig klikkfølelse når du trykker på den, akkurat slik det skal være. Jeg rett og slett elsker den løsningen, og det gjør også mitt beryktede X-T1 Sugru prosjekt overflødig.

008
Fra en av mine lifestyle workshops med modellen Kristina (objektiv: XF90mmF2).
Fokuspunkter
Pluss: Det er mange fokuspunkter med svært god dekning over hele bildet. Veldig bra!

Minus: Men en ting jeg ikke liker, er den «uendelige rullingen» når du endrer størrelsen på fokuspunktet. På X-T1 stopper størrelsen på den minste eller den største selv om du fortsetter å vri hjulet. På X-Pro2 ruller den bare videre fra minst til størst og omvendt, og jeg må være mer forsiktig for å stoppe der jeg ønsker. Ikke ideelt i hektiske arbeidssituasjoner. Jeg håper Fujifilm gjør dette brukerkonfigurerbart i en firmwareoppdatering.

Fra en kommersiell jobb. X-Pro2 har svært godt dynamisk omfang (objektiv: XF16mmF1.4 WR).
Fra en kommersiell jobb. X-Pro2 har svært godt dynamisk omfang (objektiv: XF16mmF1.4 WR).
Front- og bakhjul
Minus: Hjulene snurrer litt for lett rundt for min smak, og jeg skulle ønske de var litt stivere og med mer tydelige knepp etterhvert som du vrir på dem. Du kan også trykke på hjulene, men de føles litt svampete og nesten ”klebrige”. Nesten som om de henger igjen noen få millisekunder før de spretter tilbake. De burde hatt den samme gode klikkfølelsen som AF joysticken har.

Lukkertids- og ISO-hjul
Pluss: Dette hjulet er snedig konstruert, og man blir litt imponert av hvordan de har løst det. Definitivt litt wow-faktor.

Minus: Men for meg, så blir det litt for snedig. Jeg justerer ofte eksponeringen med ISO hjulet når jeg ikke ønsker å endre blenderåpning eller lukkertiden, så det blir for fiklete og tungvint å måtte løfte lukkerhjulet for å endre ISO verdien underveis mens jeg jobber. Jeg synes den beste løsningen er separate hjul for ISO og lukkerhastighet slik som på X-T1 og X-T2.

Fra en kommersiell jobb. X-Pro2 har svært godt dynamisk omfang (objektiv: XF16mmF1.4 WR).
Fra en kommersiell jobb. X-Pro2 har svært godt dynamisk omfang (objektiv: XF16mmF1.4 WR).
Lukkertid og blitssynkroniseringshastighet
Pluss: Det er veldig bra å ha 1/8000 som høyeste lukkerhastighet uten å måtte bruke elektronisk lukker. Og det samme med 1/250 som blitssynkroniseringshastighet. Tusen takk Fujifilm!

Minus: Men, det er en veldig irriterende ting med blitssynk på X-Pro2. Fronthjulet kan normalt brukes til å finjustere lukkertiden i 1/3 steg. Men på X-T1, når du setter lukkerhjulet på 180X posisjonen, så påvirker ikke fronthjulet lukkertiden. Da blir den låst, og slik bør det være. Men på X-Pro2, når du setter lukkerhjulet på 250X, så kan du fortsatt endre lukkertiden i 1/3 steg med fronthjulet. Det er veldig irriterende, og når jeg bruker studioblits har jeg ofte kommet borti dette hjulet uten å merke det. Veldig kjedelig å oppdage på slutten av et fotoshoot at du på et eller annet tidspunkt har vært borti hjulet og endret lukkertiden til 1/320 eller 1/400, noe som selvfølgelig betyr at alle bildene tatt med en av de to lukkertidene har blitt ødelagt. Dette må løses på en eller annen måte. Spesielt siden X-Pro2 ikke har muligheten til å låse alle eller et utvalgt sett av funksjoner slik som X-T1 har.

Fra en kommersiell jobb. X-Pro2 har svært godt dynamisk omfang (objektiv: XF16mmF1.4 WR).
Fra en kommersiell jobb. X-Pro2 har svært godt dynamisk omfang (objektiv: XF16mmF1.4 WR).
Eksponeringskompensasjonshjulet
Pluss: Veldig bra å ha mer enn 3 trinn å gå på, og 5 er knallbra (med C-posisjon)!

Minus: Dessverre stikker hjulet litt ut fra huset, og jeg klarer å vri den ut av posisjon hele tiden uten å legge merke til det. Og jeg mener virkelig hele tiden!

Diopteret
Minus: Jeg håper virkelig og inderlig at Fujifilm lytter til dentt: Vær så snill!! Gjør diopterhjulet på alle fremtidige kameraer låsbare. Hver gang jeg tar kameraet mitt ut av bagen, så vris diopteret ut av posisjon. Selv når armen henger ned langs siden av kroppen og jeg har kameraet i hånden, så skubber diopteret mot beinet mitt og vris ut av posisjon igjen. Jeg tuller ikke! På et vanlig heldagsshoot justerer jeg diopteret minst 15 ganger eller mer. Ikke noe gøy…

012
Litt industrielle detaljer fra en kommersiell jobb (objektiv: XF90mmF2).
Q-knappen og funksjonsknappene rundt OK knappen
Pluss: Alle disse knappene kjennes bra ut, med tydelige klikk. Bra!

Minus: Q-knappen og den høyre velgeren (de fire knappene rundt OK knappen) ligger dessverre rett under den tykke delen av tommelen min, og jeg trykker på knappene hele tiden mens jeg fotograferer. Jeg har faktisk deaktivert den høyre av de fire funksjonsknappene bare på grunn av dette.

Minnekortspor
Pluss: Å ha to spor for minnekort er veldig bra, uansett om du velger å bruke spor to til overflow eller backup, så det er et velkomment tillegg til X-serien. Takk Fujifilm!

Litt industrielle detaljer fra en kommersiell jobb (objektiv: XF56mmF1.2 R).
Litt industrielle detaljer fra en kommersiell jobb (objektiv: XF56mmF1.2 R).
Vribar skjerm
Minus: … eller snarere mangelen på det. Jeg vet at dette spørsmålet har blitt spurt sikkert en million ganger før, men jeg bare lurer på, hvorfor ikke? Selv om dette kameraet ser ut til å være rettet (hovedsakelig) mot gatefotografer og fotojournalister, så kan jeg egentlig ikke forstå hvorfor ikke en vribar skjerm også ville vært et fantastisk verktøy for dem. Jeg mener, alle fotografer i alle sjangere må jo ta bilder fra underlige og vanskelige vinkler hele tiden, og en vribar skjerm er et flott verktøy.

Litt industrielle detaljer fra en kommersiell jobb (objektiv: XF56mmF1.2 R).
Litt industrielle detaljer fra en kommersiell jobb (objektiv: XF56mmF1.2 R).
Søkeren (EVF og OVF)
Pluss: Den høyere oppdateringshastigheten (bilder pr sekund) på EVFen er kjempebra, og bildet i søkeren flyter svært bra uten noe lugging, selv under mørke forhold.

Minus: EVFen og søkeren er mine to største ankepunkter med X-Pro2. For det første, jeg elsker store søkere, og denne er ikke det. For det andre er bildekvaliteten og fargegjengivelsen i EVFen ikke spesielt bra sammenlignet med X-T1. Men nå skal det sies at jeg misforsto hele konseptet fra start, og trodde faktisk det var noe galt med testeksemplaret av X-Pro2 som jeg har. Så jeg snakket med andre X-fotografer, som sa EVFen var fantastisk. Jeg snakket med selgere i butikker som sa EVFen var fantastisk. Og jeg snakket med Fujifilm som sa den burde være fantastisk. Men så fortalte en fyr på Scandinavian Photo i Oslo (takk Simen!) meg hvordan det fungerte. For meg var det naturlig å sammenligne X-Pro2 med X-T1, men det var jo helt feil. På X-T1 ser man rett inn på en LCD-skjerm, slik at alt ser bra ut. Fargegjengivelse. Kontrast. Skarphet. Men på X-Pro2 så ser man faktisk et projisert bilde. Og da jeg hørte det, forstod jeg hvorfor kvaliteten i EVFen var som den var. For et projisert bilde blir jo mattere og med dårligere fargegjengivelse. Spesielt i vanskelige lysforhold der man fotograferer i sterkt motlys (noe jeg ofte gjør), eller i mørke omgivelser (noe jeg også gjør ofte).

På en av mine første kommersielle jobber med X-Pro2, fotograferte jeg noen corporate bilder til en brosjyre for en kunde. På en av situasjonene fotograferte jeg mot noen spoter jeg ville ha som bakgrunnslys, og på bildet i EVFen så folkene blasse og sykt grønne ut. Jeg ble helt shaky og trodde bildene kom til å bli helt ødelagt. Få av kundene mine liker nemlig å få grønn hud… Men når jeg sjekket bildene på LCD skjermen bak på kameraet så det helt fint ut.

Det er flere grunner til at jeg elsker å fotografere med Fujifilm sine speilløse kameraer i X serien. En av de grunnene er fordi bildet jeg ser i søkeren er tilnærmet likt det jeg får, og jeg ser det allerede før jeg trykker på utløseren. Det å se bildene i søkeren på X-T1 føles nesten som å se dem på en stor skjerm. Jeg føler jeg kan stole på det jeg ser mens jeg fotograferer, og kan dermed jobbe raskere. Men på X-Pro2 må jeg stadig sjekke bildene på LCD-skjermen for å bedømme farger og kontraster. Litt på samme måten som med et speilreflekskamera, og da føler jeg at jeg mister en av de store fordelene med å bruke speilløst.

I tillegg er selve ”hullet” som utgjør søkeren på X-Pro2 ganske liten. Med mindre du holder øyet ganske så nøyaktig i midten, så er det lett å få vignettering i kantene på søkerbildet. Bruker du briller vil i tillegg den ekstra avstanden fra søkeren gjøre dette problemet tydeligere. Det er mulig jeg er naiv, men jeg innbiller meg at dette lett kunne ha vært løst hvis bare hullet i kameraet var 1-2mm større i diameter. Skal vi se, hvor la jeg drillen min…

På X-T1 bruker jeg dessuten den større og dypere øyemuslingen (EC-XT L) for å stenge ute strølys. Den lille ringen rundt søkerhullet på X-Pro2 kan knapt regnes for en øyemusling, og dessuten har den en tendens til å løsne og falle av. Det å fotografere ute i sterkt lys, og særlig i motlys, gjør det vanskelig å se bildet i EVFen. Ærlig talt er det ofte jeg ikke engang ser om personen foran kamera smiler eller ikke. Det gjør igjen at jeg må sjekke bildet bak på LCD skjermen, noe som igjen tar litt ekstra tid.

Den optiske søkeren er ikke noe for meg. Jeg liker ikke å se objektivet mitt når jeg ser gjennom søkeren. Det virker som mange har fått et skikkelig kick ut av den avanserte optiske søkeren som kombineres med elektronisk søkerinfo, og den nærmest svevende firkanten som viser hva objektivet dekker. Det er både fascinerende og imponerende at de får det til å fungere, men for mitt bruk fungerer det ikke. Med for eksempel XF90 og den optiske søkeren, har jeg en knøttliten firkant inne i en allerede ganske liten søkeren som skal fortelle meg hva objektivet ser.

Fra et personlig prosjekt med bevegelse i naturen (objektiv: XF50-140mmF2.8).
Fra et personlig prosjekt med bevegelse i naturen (objektiv: XF50-140mmF2.8).
Musikk for mine ører
Pluss: Og nå over til noe helt irrasjonell! Jeg bare elsker lyden av lukkermekanismen på X-Pro2. Ja jeg vet at det ikke har noe som helst å gjøre med bildekvalitet eller praktisk fotografering, og mange synes sikkert det er rart at jeg nevner det, men jeg elsker den lyden! Den høres både kul og betryggende ut på en absurd slags måte. Så dagens visdomsord til de som synes dette bare var dumt: Aldri undervurder lyden av en kameralukker. Det kan være musikk for ørene!

Menyer
Pluss: Menyene på X-T1 kan være ganske forvirrende med ting spredt rundt på forskjellige steder og ikke alltid like logiske plasseringer. På X-Pro2 har de redesignet menyene, og det fungerer veldig bra. Selv om det ser litt forskjellig ut fra X-T1, følte jeg meg umiddelbart hjemme med det nye menyoppsettet, så bra jobbet Fujifilm. Man kan også sette opp sin egen meny (Min Meny), og det er et kjærkomment tilskudd.

Fra et personlig prosjekt med bevegelse i naturen (objektiv: XF35mmF1.4).
Fra et personlig prosjekt med bevegelse i naturen (objektiv: XF35mmF1.4).
Q-menyen
Minus: På X-T1 gjør du justeringer i Q-menyen med fronthjulet. På X-Pro2 må du bruke det bakre hjulet. Forvirrende hvis du bytter mellom ulike X-modeller, så vær så snill Fujifilm, gjør dette mulig å endre i en firmware-oppdatering (eller så må noen vennligst gi meg beskjed hvis jeg har gått glipp av noe …)! Jeg liker at ting fungerer mest mulig likt mellom ulike kameraer.

Låsing av funksjoner på kameraet
Minus: På X-T1 kan du velge mellom hele 36 funksjoner som kan låses (alle eller et utvalg) slik at du ikke ved et uhell kan endre på noen av dem. Flott hvis du f.eks gir kameraet til noen andre for å ta bilder av deg, eller hvis du ønsker å sørge for at ingen tukler med innstillinger på kameraet under et fotoshoot. Jeg finner ikke denne funksjonen på X-Pro2 i det hele tatt, og jeg savner det!! Vær så snill Fujifilm! Ny firmware!

Fra et personlig prosjekt med bevegelse i naturen (objektiv: XF35mmF1.4).
Fra et personlig prosjekt med bevegelse i naturen (objektiv: XF35mmF1.4).
Tethering
Minus: … eller snarere mangelen på den. Jeg har bare en kommentar: Hvorfor ikke??? Jeg bruker tethering, jeg trenger tethering, og jeg vil ha tethering. Altså at man kan fotografere med kameraet koblet til en Mac eller PC via USB kabel, slik at bildene umiddelbart kommer opp på skjermen (det kan man med X-T1). Dette regnes som et pro-kamera, og tethering er noe et pro-kamera må ha. Punktum.

Bildekvalitet og ISO
Pluss: Bildekvaliteten er meget god. Det er alt snadderet fra X-T1 pluss mer. Capture One (min favoritt råkonverter) gir fantastiske resultater, og JPG filene rett ut av kameraet er også usedvanlige gode. De har heldigvis klart å beholde det herlige preget fra X-Trans II sensoren i X-T1. På X-Pro2 går ISO ett trinn høyere enn X-T1, det vil si opp til ISO 12.800 med raw, og etter det jeg kan se gir den renere filer med litt mindre støy enn X-T1. Jeg har aldri vært redd for høy ISO på X-T1, og kjører gladelig begge kameraene opp til ISO 6400. Foreløpig har jeg ikke testet noe høyere på X-Pro2.

Den nye Acros
Pluss: Selv om jeg som regel bruker råfilene i stedet for JPG, elsker jeg å eksperimentere med Fujifilm sine ulike filmsimuleringer. Og de gjør at bildene ser litt mer funky og interessante ut enn en flat rå fil når man viser kunder bilder på baksiden av kameraet. Og til private bilder er det flott at jeg ikke alltid trenger å fremkalle en råfil for å få et godt resultat, men har umiddelbart en JPG som ser svært bra ut. Og den nye Acros ”filmen” er kul. Veldig kul. Det samme er muligheten for å legge på korn direkte i kameraet. Og kombinasjonen av Acros og korn kan gi veldig flotte svart-hvitt-bilder rett ut av kameraet. Gøy!

Bare litt lek med dobbelteksponering i kameraet (objektiv: XF90mmF2). Med Acros selvfølgelig.
Bare litt lek med dobbelteksponering i kameraet (objektiv: XF90mmF2). Med Acros selvfølgelig.
Indikator for batterinivå
Pluss: Denne har nå flere trinn, og er mer nøyaktig. På X-T1 skiftet jeg batteri så fort jeg mistet en strek på batterinivået, men på X-Pro2 ser den ut til å være mye bedre.

Konklusjon
Så, la oss komme til poenget. Er X-Pro2 et bra kamera? Nei, det er det ikke. Det er et svært bra kamera. Men å sammenligne den med X-T1 og X-T2 formfaktoren er ikke lett. Det er rett og slett to ulike verktøy, beregnet på ulike typer fotografer. For meg, det arbeidet jeg gjør og hvordan jeg liker å fotografere, så passer X-T1 og X-T2 formfaktoren bedre. Så jeg ville selv valgt X-T1 (eller X-T2 når den kommer i butikkene). Men X-Pro2 har mange positive sider (og noen negative) samt en svært god bildekvalitet, så jeg bruker den mye, og liker den godt. Så for å oppsummere de viktigste tingene:

 

Pluss
  • Fantastisk bildekvalitet
  • Mange fokuspunkter som dekker et stort område
  • Solid og god byggekvalitet
Minus
  • Nøyaktigheten på farger og kontraster i EVF søkeren
  • Fiklete ISO hjul når man må jobbe raskt
  • Ingen vribar skjerm
  • Mangler tethering

019
Stakkars Tin Man, dette er alt som er igjen av ham… Objektiv: XF90mmF2.
Kommentar: Ja, jeg er en offisiell Fujifilm ambassadør, en såkalt X-fotograf. Nei, det betyr ikke at jeg er kjøpt og betalt, eller at jeg har solgt sjela til Fujifilm. Ja, Fujifilm har lånt meg både dette kameraet og mye annet for å teste grundig. Nei, Fujifilm forteller meg ikke hva jeg skal skrive. Fujifilm ønsker å lage bedre produkter, og i motsetning til mange andre kameraprodusenter gjør de det ved å lytte til sine brukere, og dermed låner de ut en del utstyr. Nei, jeg var ikke betalt for å skrive det heller. Men jeg skulle virkelig ønske at de gjorde det, he he…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s